Jeg har ikke gitt bort ord på lenge. Åh, jeg som syns ord er det fineste i verden. Vel, jeg har ikke hatt tid til ord. Ikke ord, ikke livstegn, ikke håp og drømmer. Ord. Noen, fulle med mening, andre tomme- og uten betydning. I dag er en fin dag, tror jeg – nei, nå lyver jeg. Søster har fødselsdag, og i dag ble han borte. Han. Håper det lykkes for deg, at du kommer tilbake og føler deg klar for verden. Det vèt jeg du klarer med viljestyrke. Husk å smil. Smil kan lette alle sorger med tid.
En drøm kan være liten, og stor. Jeg kommer ikke på noen som jeg har. Eller jo. Nei, jeg gjør virkelig ikke det. Jeg drømmer at verden kan sjå verden som den er, kanskje. Kanskje dèt er en drøm? Hvem vet. Jeg sliter av og til med forskjellen på håp og drømmer. Jeg har i hvertfall håp for senere øyeblikk. Øyeblikk med sol, glede, ord, romanse, og håp. Jeg skal ta tattovering i nakken. Kinesisk-tegn for tro -for tro på meg selv. Kanskje et for håp og, men det vil jeg ha på skulderen.
Allikevel. Jeg vil ha et øyeblikk hvor uro ikke er et tema, et hvor – tiden står stille, og idet tiden stivner skal jeg håpe det varer for alltid. Ord som holder meg i hånden og hviler på leppene.
